Dette må du vite før du tar i bruk AI til journalføring

I en nylig publisert fagartikkel i det danske tidsskriftet Månedsskrift for almen praksis, belyser lege og Head of Medical Operations Denmark i Noteless, Lena Graversen, sammen med helsejurist Anna Murphy, de viktigste juridiske og praktiske avklaringene.

Kunstig intelligens er raskt på vei inn i allmennpraksis i hele Europa. Mange leger opplever allerede betydelige gevinster i form av redusert administrativt arbeid, bedre flyt i konsultasjonen og mer tid til pasientene og ikke minst seg selv.

Samtidig er det naturlig at det stilles spørsmål:
Er det trygt? Er det lov? Og hvem har egentlig ansvaret?

Her er de syv viktigste avklaringene du bør ha på plass før du tar i bruk AI til journalføring.

Kort svar: Ja.

Det er både lovlig og forsvarlig å bruke tale-til-tekst og AI-støtte i journalføring, forutsatt at løsningen brukes riktig og innenfor gjeldende regelverk.

Det avgjørende er ikke teknologien i seg selv, men hvordan den implementeres og brukes i praksis.

Det medisinske ansvaret ligger alltid hos legen eller behandleren.

Uavhengig av om journalnotatet er skrevet manuelt eller med støtte fra AI, er det behandler som har det faglige ansvaret for innholdet.

AI er et verktøy – ikke en stedfortreder.

AI-løsninger for journalføring innebærer behandling av pasientdata. Derfor gjelder de samme kravene som for eksempel journalsystemer:

• Det må foreligge en databehandleravtale
• Data må behandles sikkert og konfidensielt
• Det må være kontroll på hvor data lagres og hvordan de brukes

Pasientene trenger ikke samtykke til at AI brukes som støtteverktøy, men de skal informeres om hvordan data behandles.

Før implementering bør klinikken avklare:

• Hvem er databehandler – og hva innebærer det?
• Hvor lagres data (nasjonalt eller internasjonalt)?
• Hvordan sikres data under lagring og overføring?
• Brukes data til videre trening av modeller?
• Foreligger det nødvendige avtaler og dokumentasjon?

Dette er ikke noe nytt som kom med AI. De samme vurderingene gjelder for alle andre digitale helseløsninger.

Det kommer an på hva løsningen faktisk gjør.

AI som brukes til dokumentasjon og journalføring kan, avhengig av funksjonalitet, klassifiseres som medisinsk utstyr og dermed være underlagt krav om CE-merking (MDR).

Dette bør alltid vurderes konkret, og det er leverandørens ansvar å dokumentere korrekt klassifisering.

Noteless er CE-merket som medisinsk utstyr. Les mer om hvordan vi jobber med sikkerhet her.

AI er ikke feilfri, men det er ikke mennesker heller.

Akkurat som ved tradisjonell diktering kan det oppstå feil, og derfor må journalnotater alltid gjennomgås før signering.

Erfaring viser at AI-støttet dokumentasjon ofte gir god kvalitet, og at nødvendige justeringer kan gjøres raskt.

Den største gevinsten er ikke teknologisk, den er menneskelig.

Når legen slipper å bruke oppmerksomhet på å skrive underveis i konsultasjonen, blir det mer rom for:

• Bedre pasientkontakt
• Økt kvalitet i samtalen
• Mindre kognitiv belastning
• Og mer bærekraftige arbeidsdager

AI i helse handler ikke bare om effektivisering. Det handler om å ta i bruk teknologi på en måte som er faglig forsvarlig, juridisk korrekt og tillitsbyggende.

Brukt riktig kan AI bli et viktig verktøy for å redusere belastningen på helsepersonell – uten å gå på bekostning av kvalitet eller pasientsikkerhet.

Kilde: «Syv centrale spørgsmål om brugen af AI til at skrive journalnotater», Månedsskrift for almen praksis, mars 2026.

Lena Graversen er Head of Medical Operations Denmark i Noteless og spesialist i samfunnsmedisin. Hun har tidligere vært overlege og kontorsjef i Styrelsen for Patientsikkerhed for Dansk Patientsikkerheds Database, og har over 10 års erfaring som kontorsjef i Patientombuddet og Tilsyn i Sundhedsstyrelsen.

Anna Murphy er helsejurist og har sitt eget firma, Murphys-law. Hun har tidligere arbeidet i det tidligere Patientklagenævnet (Styrelsen for Patientklager), Sundhedsstyrelsens enhet for tilsyn og pasientsikkerhet, og har senest vært sjef for Region Hovedstadens Center for Sundhed, Enhed for Sundhedsjura og Pasientrettigheter.